Maktbegjærlige mennesker vil alltid velge maktens side, ikke folkets, selv om de fra tid til annen kaster til oss et magert bein. I begynnelsen av sin karrière vil de gi en forestilling av (ja, kanskje være ærlige om) å være på folkets side, og slik vinne folkets tillit, men når de får makt viser de sitt sanne ansikt. Det bor en tyrann i et hvert menneske som søker sterk makt. Derfor ser vi også hvordan de som allerede har makt plukker ut de mest maktbegjærlige – krake søker make. Med det politiske og økonomiske systemet vi har i dag, vil dette bare bli verre og verre, det ligger i selve systemets natur.
Som et motstykke til de maktbegjærlige, de som søker makt for maktens skyld, har vi idealistene, de som virkelig har en ærlig drøm om et bedre samfunn for det store flertallet, og ikke minst sitt eget land; de som er villige til å slåss for sin drøm, men i møtet med maktens herrer blir knust og tråkket ned i søla, blir gjort tause gjennom medienes stillhet om dem, og til og med beleilig myrdet. Martin Luther King ble drept. Nelson Mandela ble fengslet. Disse er bare to av så mange som har kjempet for menneskenes frihet og for rettferdighet. Vi har mange frihetskjempere også i dag, men dessverre omtales de sjelden i maktens medier.
I dag ser vi at Yanis Varoufakis kjemper denne kampen, etter at han måtte gi opp overfor den europeiske troikaen og EU-systemet, for ikke å snakke om det mektige banksystemet. Fortsett å lese Hva er denne allmektige makten?