Med årene har jeg sett med større og større skrekk og avmakt på hvordan byråkratiet blir brukt til å ta fra folk enhver påvirkning av vår felles framtid, hvordan det innsnevrer vår frihet og vårt ansvar. Vi er ikke lengre individuelle samfunnsborgere, vi er nedgradert til brukere og kunder. Vi ledes ikke lengre av en moralsk oppfatning, vi har lover og regler vi må tilpasse oss. Så mange byråkrater har vi etter hvert fått at selv de som jobber innenfor de forskjellige spesialfeltene knapt kjenner alle reglene. Men vi, folket, vi skal ha kunnskap om hver eneste regel og lov for å unngå å bli kalt kjeltringer. Det ligger vel i naturens orden at jo flere regler man må forholde seg til, desto lettere blir det å bryte en og annen, selv uten bevisst å ville det.
Byråkratiet synes å være et monster som aldri kan forminskes, det bare vokser og vokser. Det suger penger ut av vårt fellesskap, av våre skattepenger, og gjør offentlige tjenester dyrere og dyrere. Historien nedenfor er en god illustrasjon på hvordan monsteret vokser og utvider seg. Jeg setter den inn som den er, uten oversettelse, og lar den illustrere mine tanker om byråkrati. Den handler om forhold i USA, men vi har langt fra et mindre byråkrati i Norge, så den kunne like gjerne ha handlet om Norge. Et økende byråkrati gir også et økende antall ledere, og enda større lønnsutgifter. Kanskje burde vi innføre borgerlønn i Norge, og sparke halvparten av byråkratene? Ville de som mistet jobben, men fikk borgerlønn, evne å finne noe meningsfylt å gjøre? Fortsett å lese Nattevakten