Reed: Kontroversen

Kontroversen – Kapittel 34

Legg igjen en kommentar

Kapittel 34 – Lord Northcliffes endelikt

I de tre årene som fulgte Fredskonferansen i 1919, måtte det finnes en utvei til å holde de britiske hærer i Palestina, få det til å se ut som om de oppfylte et anstendig verv; bruke dem som dekke over en handling som faktisk hadde karakter av et politisk mord. Dette problemet, som var uendelig innviklet, ble løst effektivt. Fram fra arkivene stiger et imponerende bilde som viser hemmelig manipulasjon av store regjeringer med et forbrytersk formål. Metoden med å utøve «uimotståelig press på internasjonal politikk» ble hele tiden forbedret gjennom praksis.

Etter fredskonferansens godkjennelse av sionistenes krav om å overta Palestina (hvorved det slo hånden av den store mengden emansiperte jøder i Vesten, som personifisert av M. Sylvain Lévi), ble det neste skritt tatt på San Remo-Konferansen i 1920, der de seirende makter møttes for å partere det tyrkiske imperium. Denne konferansen godkjente det snille bedrag som var funnet opp av Weizmann i 1915, og godkjente at England skulle administrere Palestina under «et mandat».

Protestene imot dette foretaket ble etter hvert høyere og høyere, fordi dets sanne natur var ved å gå opp for folk, men Balfour forsikret Weizmann om at «de ble betraktet som å være uten betydning og ville med sikkerhet ikke påvirke den førte politikk, som var endelig avgjort». Fortsett å lese Kontroversen – Kapittel 34 →

Reed: Kontroversen

Kontroversen – Kapittel 33

Legg igjen en kommentar

Kapittel 33 – Ligaen til å framtvinge fred

På akkurat samme tidspunkt i 1917, da de to nært beslektede krefter fra Russland, revolusjonær-kommunisme og revolusjonær-sionisme, trådte helt fram i lyset, ble også den tredje hemmelige årsak til krigen avslørt. Det var prosjektet som gikk ut på å skape «en verdensomspennende føderasjon» til å overta «ledelsen av menneskenes affærer» og til å regjere med makt.

Massene ble da (på samme måte som det skjedde tjuefem år senere i Andre Verdenskrig) oppildnet til å utslette en «galning i Berlin», av nettopp den grunn at han søkte å regjere verden med makt. I England tordnet Eden Philpotts (en av mange slike orakler da og tilsvarende i neste krig):

«De forsøkte å gripe verden; men du skal kun beholde dens forbannelser som krone på din panne …» og dette var det universelle skrål. På tross av det var den hemmelige plan, som ble fremmet i Vesten, på samme vis en som skulle «gripe verden med makt» og anbringe nye «krigsherrer» over den. Fortsett å lese Kontroversen – Kapittel 33 →

Reed: Kontroversen

Kontroversen – Kapittel 32

Legg igjen en kommentar

Kapittel 32 – Verdensrevolusjonen igjen

Bolsjevismens triumf i Moskva og sionismens samtidige triumf i London i samme uke i 1917, var tilsynelatende uavhengige hendelser. Begges opprinnelige kilde har blitt påvist i et tidligere kapittel, og de skjulte menn, som fremmet sionismen gjennom de vestlige regjeringer, støttet også verdensrevolusjonen. De to krefter oppfylte supplerende mål i den urgamle lov: «Bryt ned og destruer … hersk over alle nasjoner.» Den ene destruerte øst, mens den andre regjerte hemmelig i vest.

Året 1917 skaffet beviset for Disraelis utsagn om revolusjonen i dens 1848-stadie, nemlig at jøder sto i spissen for «hvert eneste» av de hemmelige brorskap og søkte mot å ødelegge kristendommen. Den ledende gruppe som trådte fram på scenen i 1917 besto så altoverveiende av jøder at den må kalles jødisk. Karakteren av den opprinnelige kraft ble heretter en historisk kjensgjerning og ikke lenger et emne for polemisk debatt. Den ble ytterligere identifisert gjennom sine handlinger: Dens innledende lovgivning, en symbolsk latterliggjøring av kristendommen og et spesielt kjennetegn som bevisst ble etterlatt til identifikasjon av gjerningsmennene til mordet på monarken [tsaren]. Alle disse enkeltområder hadde karakter av en talmudisk hevnakt. Fortsett å lese Kontroversen – Kapittel 32 →

Reed: Kontroversen

Kontroversen – Kapittel 31

Legg igjen en kommentar

Kapittel 31 – Et nett av intriger

Ord som «sammensvergelse» og «intriger», som ofte brukes i denne fortelling, stammer ikke fra meg; de kommer fra offisielle kilder. Arthur D. Howden, som skrev sin biografi i samråd med den mannen han beskrev, gir kapitlets ovenstående tittel; han beskriver den prosess som House var sentrum for i årene 1914-1918 med ordene «et nett av intriger ble spunnet over Atlanteren».

I England ble Lloyd George-regjeringen og i Amerika presidenten hver for seg viklet inn. Mellom 1914 og 1917 ble disse «nett» i London og Washington spunnet sammen med transatlantiske tråder, slik Howden beskriver det. Deretter var de to regjeringene fanget i det samme nett og har aldri siden kunnet frigjøre seg fra det.

I president Wilsons Amerika var House den virkelige president («forbindelsesoffiser mellom Wilson-administrasjonen og sionistbevegelsen», ifølge rabbiner Wise). Dommer Brandeis, som hadde besluttet å «vie sitt liv» til sionismen, var presidentens «rådgiver om det jødiske spørsmål» (Weizmann); dette er den første tilsynekomst i presidentens husholdning av en autoritet, som inntil da var ukjent og nå tilsynelatende var blitt permanent. Den øverste sionistiske organisator var rabbiner Wise, som var i konstant forbindelse med de to andre menn. Fortsett å lese Kontroversen – Kapittel 31 →

Reed: Kontroversen

Kontroversen – Kapittel 30

Legg igjen en kommentar

Kapittel 30 – Det avgjørende slaget

Krigen 1914-1918 var den første krigen mellom hele nasjoner, i motsetning til krig mellom hærer. Hånden som førte den, nådde inn i hvert eneste hjem i de fleste europeiske og i mange ikke-europeiske land. Det var et nytt fenomen i verden, men krigen var forutsagt av kommunismens og sionismens sammensvorne. Protokollene fra 1905 sa at motstand mot den planen som var framsatt i dem, ville bli møtt med «universell krig». Max Nordau sa i 1903 at den sionistiske ambisjon i Palestina ville bli oppfylt av «den kommende verdenskrig».

Hvis slike ord skulle kunne gå i oppfyllelse og påkalle seg status av «overnaturlig viten», som eksisterte forut for de faktiske hendelser, måtte sammensvergelsen få kontroll over de involverte regjeringer, slik at deres stats politikk og følgelig deres militære operasjoner kunne omlegges for å tjene sammensvergelsens formål og ikke nasjonale interesser. Den amerikanske president var allerede (dvs. fra 1912) de hemmelige «rådgiveres» fange, som det har blitt vist; og hvis Houses framstilling av ham (framstillingene likner hverandre i nøkkelromaner og i de anerkjente Private Papirer) er korrekt, passer han til den beskrivelse som er gitt i de tidligere Protokoller: «… vi erstattet herskeren med en karikatur av en president, som var tatt ut av pøbelen, blant våre marionetter, våre slaver.» Fortsett å lese Kontroversen – Kapittel 30 →

Reed: Kontroversen, Ukategorisert

Kontroversen – Kapittel 29

Legg igjen en kommentar

Kapittel 29 – Houses ambisjon

Mens Balfour og hans kolleger i dette stadig svært hemmelige foretakende kom til makten i England under Første Verdenskrig, tok en liknende gruppe av menn i all hemmelighet form i den amerikanske republikk. Den politiske maskinen de bygde, leverte det ferdig produkt nesten femti år senere, da president Truman faktisk etablerte den sionistiske stat i Palestina.

I 1900 klynget amerikanerne seg stadig til deres «amerikanske drøm» og essensen av den innebar å unngå «utenlandske forviklinger». Faktisk hadde Spanias angrep på Cuba i 1898 allerede brutt den sikre forankring, og denne lille krigens mystiske opprinnelse er derfor stadig av interesse. Den amerikanske offentlighet eksploderte i krigersk raseri på den vanlige måten da det ble kjent at skipet Maine hadde blitt sprengt i lufta av en spansk mine. Da skipet ble hevet mange år senere, oppdaget man at det var blitt ødelagt av en eksplosjon innenfra (men da hadde «offentligheten», «pøbelen» for lengst mistet interesse for saken.

Virkningen av den spansk-amerikanske krig (som fortsatte Amerikas «utenlandske forviklinger») gjorde det til et svært viktig spørsmål å få avklart hvem som skulle utøve den herskende makt i Amerika, for arten av «forviklinger» var avhengig av det. Svaret på dette spørsmål lå i virkningene av en tidligere krig, den amerikanske borgerkrig 1861-1865. De viktigste konsekvenser av denne krig (dårlig forstått av de stridende nord- og sørstatsfolk) var merkbart å endre arten av først befolkningen, dernest av republikkens regjering. Fortsett å lese Kontroversen – Kapittel 29 →

Reed: Kontroversen

Kontroversen – Kapittel 28

Legg igjen en kommentar

Kapittel 28 – Balfours villfarelse

Etter hvert som det første tiår i det tjuende århundre svant hen, ble tegnene på det kommende uvær flere og flere. I 1903 hadde den britiske regjering tilbudt sionismen Uganda, og Max Nordau hadde offentlig forutsagt «den framtidige verdenskrig», og at England ville skaffe sionismen Palestina etter krigen. I 1905 avslørte Protokollene profetisk kommunismens destruktive orgie. I 1906 møtte Arthur James Balfour, som var statsminister i England, dr. Weizmann i et hotellværelse og ble grepet av ideen om å gi Palestina, som imidlertid ikke var hans eiendom, til «jødene».

Dermed var den form som den «framtidige verdenskrig» ville ta, avgjort. Balfour sto vakt ved det nye århundret – eller en annen kunne meget vel ha gjort det samme, for allerede i 1906 var den skjulte mekanisme til å utøve «uimotståelig press på nåtidens internasjonale anliggender» (Leon Pinsker, 1882) tydelig nok brakt til fullkommenhet. Rabbiner Elmer Berger sier om denne periode, at «gruppen av jøder som sluttet seg til sionismen» gikk inn i peripatetisk diplomati, som førte den inn i mange regjeringer og parlamenter, der den utforsket internasjonal politikks labyrintiske og snodde veier i en del av verden der politisk intrige og hemmelige avtaler var verdsatt. Jøder begynte å delta i «praktisk politikk». De medgjørlige «administratorer» og lydige «første-diktatorers» epoke ved å begynne. Derfor ville enhver annen politiker, om han hadde vært i Balfours sted, sannsynligvis ha handlet på samme måte. Men hans navn har blitt knyttet til denne innledende udåd. Fortsett å lese Kontroversen – Kapittel 28 →

Reed: Kontroversen

Kontroversen – Kapittel 27

Legg igjen en kommentar

Kapittel 27 – «Protokollene»

Mens sionismen på denne måten tok form i de østlige ghettoer i løpet av det siste århundre – og ved begynnelsen av dette (20.) dukket en ny kraft fram i internasjonale affærer (da den britiske regjering tilbød den Uganda) – og forberedte verdensrevolusjonen, i disse samme talmudiske områder, sitt tredje «utbrudd». De to kreftene beveget seg synkronisert framover (for sionismen brukte slik det er vist, trusselen om kommunisme i Europa for å få de europeiske herskere til å lytte til sine territoriale krav utenfor Europa). Det var som om to turbiner begynte å produsere én felles overveldende kraft, som det nye århundre skulle komme til å motta elektriske støt fra.

Ifølge Disraeli og Bakunin var verdensrevolusjonen kommet under jødisk lederskap fra omkring midten av århundret, og dens krav endret seg deretter. Bakunins tilhengere, som strevde etter å nedlegge staten som sådan, fordi de forutså at den revolusjonære stat kunne bli mer despotisk enn noe tidligere despoti, ble kastet ut og glemt. Verdensrevolusjonen antok dermed form etter Marx’ Det Kommunistiske Manifest, som siktet mot Superstaten, grunnlagt på slavearbeid og «konfiskeringen av menneskets frihet» (som de Toqueville skrev i 1848). Fortsett å lese Kontroversen – Kapittel 27 →

Reed: Kontroversen

Kontroversen – Kapittel 26

Legg igjen en kommentar

Kapittel 26 – Dr. Herzls kjetteri

I de seks årene fra 1897 til 1903 var Theodor Herzl fra Wiens Neue Freie Presse en verdenskjent person av et helt nytt slag. Han hadde skapt sionismen som en organisert, politisk kraft (og det skulle bli hans død – og mange andres, som fulgte i hans fotspor). Han hadde kastet sionismen inn blant vestlige anliggender som et kinesisk fyrverkeri. Allikevel var han en ubetydelig skygge, et produkt av kafeene, av Sacher Torte (eplekake) og Kaffee mit Schlagsahne (kaffe med krem). Han var autoriteten som blir utnyttet for sine forbindelser av en snedig forretningsmann – for straks å bli dyttet til side når tingene er kommet godt i gang. Han hadde aldri for alvor vært leder, og begynte med forferdelse å bli klar over dette ved kongressen i 1897, da «det reiste seg for våre øyne en russisk jødedom, hvis styrke vi hittil ikke har ant». I 1904 hadde den fulle erkjennelse av dette – hans fangenskap – drept ham.

Han skrev engang at «i Basel i 1897 grunnla jeg den jødiske stat … jeg drev folk til å bry seg om denne stat, og fikk dem til å føle at de var nasjonalforsamlingen». De neste seks år viste i konkrete hendelser hva Leon Pinsker hadde ment i 1882 med å «utøve et uimotståelig press på tidens internasjonale politikk». Fortsett å lese Kontroversen – Kapittel 26 →

Reed: Kontroversen

Kontroversen – Kapittel 25

Legg igjen en kommentar

Kapittel 25 – Den sionistiske verdensorganisasjon

Dersom tilfeldighetene fra tid til annen kan skape menn som Karl Marx og Theodor Herzl på tidspunkter da deres handlinger kan medføre ødeleggende konsekvenser, helt ute av proporsjoner med disse menns betydning, så har tilfellet i det forrige århundre vært dratt inn i sammensvergelsen mot Vesten. En mer sannsynlig forklaring er at høyere makter allerede styrte disse hendelsene, og at de valgte, eller i hvert fall brukte, Herzl til den rollen som han kom til å spille. Hans korte vei, først som et stjerneskudd over himmelen, så den foraktfulle måten han ble kastet til side da hans oppgave var fullført, og hans ulykkelige slutt, ville alt sammen understøtte denne forklaring.

De som har opplevd Wien og dens atmosfære i vårt århundre [det 20.], vil forstå Herzl og hans innflytelse. Et monarki i forfall og en vaklende adel; en jødeklasse, som hurtig og på én gang stiger til de høyeste nivåer. Alt dette gjorde et sterkt inntrykk på de jødiske masser. Dr. Herzl og ikke Neue Freie Presse (hans avis) fortalte dem nå om verdens gang og instruerte politikere i hva de skulle gjøre. Krypende Obers [tjenere] på de myldrende kafeene hastet av gårde for å servere for «Hr. Doktoren!» Det var alt sammen nytt og spennende. Dette gikk Herzl-ene og Blowitz-ene til hodet, og da Herzl trådte fram som den selvutnevnte budbringer om Sion, følte de vestlige jøder ubehag og ble usikre. Dersom Herzl kunne tale slik til de høye herrer, så hadde kanskje han rett og Napoleons Sanhedrin feil. Fortsett å lese Kontroversen – Kapittel 25 →

Tanker, ideer og synsing