Gjennom det meste av mitt liv har jeg brukt Zalo, og noen vaner setter seg så fast at du knapt tenker over dem. Mitt forhold til Zalo er omtrent som svært langvarige forhold forøvrig: man slutter å legge merke til de dagligdagse tingene som “alltid” har vært der.
Men plutselig klarnet mitt blikk, og jeg fikk øye på en varsel på flasken: en rød firkant på hvit bakgrunn med et stort utropstegn inni. Det vakte min nysgjerrighet, og jeg tittet nærmere på flasken. Da så jeg at det sto “ultra” på flasken, og “en dråpe er nok” (ha-ha!). De store trekkene var som normalt: Gul kork, gul merkelapp og grønt innhold, altså typisk for det jeg i flere tiår har tenkt på som vanlig Zalo. Så leste jeg hva som sto under varselfirkanten, og fikk et lettere hakeslepp: Fortsett å lese Farvel, Zalo!