J. Edgar Hoover er et menneske jeg har hørt mye om i løpet av mitt liv.  Han var sjef for FBI fra 1924 til 1972, samme år som han døde. Det er en virkelig lang tid. Det sies at grunnen til at han aldri ble avsatt, var at han satt på altfor mye informasjon om både presidenter og folk i Senatet og Kongressen, og andre med stor makt. Blant folk med stor makt synes det å være en gjenganger at moralen synker proporsjonalt med økende makt, og da sier det seg selv at lederen for nettopp FBI satt med informasjon om mektige folk som de selvsagt var livredde for at skulle komme ut, for det ville kunne ødelegge deres karrierer. Hoover var nok ikke en mann å spøke med. Sannsynligvis hadde han en forholdsvis manglende humor, for det var vel kanskje ikke humor man trengte mest av når man satt på så mange hemmeligheter om de mektige menn.

Etter 48 år med økende kunnskaper om «maktens menn» forsto han nok veldig mye av hvordan ikke bare USA ble styrt, men også hvordan den virkelige, og ofte skjulte, makten infiltrerte også andre land i verden. Noe kommer fram i ytringer han er sitert fra. Han ble også etter hvert en sterk motstander av kommunisme. Han kan neppe ha vært en særlig kraftig motstander helt fra begynnelsen, for da hadde han vel ikke blitt ansatt som leder av FBI. De som sto bak oppbyggingen av organisasjoner som OSS – Office of Strategic Services (senere CIA) og FBI hadde en tendens til å bli støttet av de mørke kommunistiske kreftene i USA (nå snakker jeg ikke om de idésvermende kommunistene, som vi også hadde mange av i Norge), men den virkelige harde kjernen (som vi også hadde noen av i Norge), som også hadde tilgang kapital). Kommunismen ble bygd opp av sionister som helst ikke ville bli særlig omtalt, og etter hvert som de tok kontroll over de store mediene gjennom eierskap, sørget de for at det skulle være forbudt å snakke om dem, enhver bemerkning om dem ble sett på som «anti-semittisk», ja, i en periode før andre verdenskrig var det til og med «anti-semittisk» å snakke om kommunister! Før og delvis under andre verdenskrig ble de russiske kommunistene forsynt med store mengder krigsmateriell fra USA, her ble det ikke spart på penger. Folks innbetaling av skatt har ofte blitt misbrukt til helt andre formål enn hva som ville være det beste for folket, noe vi også ser her i Norge.

Jeg vil absolutt ikke skrive om Hoover som et godt menneske! Det var han neppe, og i en slik stilling som han besatt sier det seg vel selv at han også måtte bli temmelig paranoid med årene. Han hadde mange fiender, så han hadde nok grunn til det. Mye tyder også på at han var ganske rasistisk i sine holdninger, noe som ikke var uvanlig på den tiden han var direktør for FBI. Han var en ihuga motstander av bl.a. Martin Luther King og Black Panther Party-bevegelsen, og han mente at kvinner ikke burde komme til makt.

Så over til Hoover-sitater som jeg forstår langt bedre i dag, enn hva jeg ville ha gjort for bare noen få år siden. Verden har blitt et sted der det meste har blitt snudd på hodet, sannhet er løgn og løgn er sannhet. Hadde bare George Orwell forstått hvor rett han ville få!

Her snakker han om de virkelige kommunistene:

The menace of communism in this country will remain a menace until the American people make themselves aware of the techniques of communism. No one who truly understands what it really is can be taken in by it. Yet the individual is handicapped by coming face to face with a conspiracy so monstrous he cannot believe it exists. The American mind simply has not come to a realization of the evil which has been introduced into our midst. It rejects even the assumption that human creatures could espouse a philosophy which must ultimately destroy all that is good and decent. – Elk Magazine 1956. (Min uthevelse.)

Hans respekt for bankfolk var nok heller ikke særlig høy:

Banks are an almost irresistible attraction for that element of our society which seeks unearned money.

Dette sitatet sier også litt om å vite sin plass i systemet:

Just the minute the FBI begins making recommendations on what should be done with its information, it becomes a Gestapo.

Det ble også sagt ting om Hoover, som viser at han av maktens folk ble sett på som en plagsom stein i en sko:

It’s probably better to have him inside the tent pissing out, than outside the tent pissing in. – Lyndon Johnson, New York Times (31 oktober 1971).

Hvor jeg vil hen med dette innlegget? Ingenting spesielt annet enn å gi et eksempel på hva Orwell fortalte oss om sannhet og løgn, og håpe at flere blir litt mer skeptiske til offisielt godkjente sannheter. Hoover fikk et dårlig ettermæle, ikke minst fordi makten til tider så på ham som en trussel. Vi drukner i propaganda, og det har vi gjort i en svært lang tid nå. Sannhet, moral og ærlighet har blitt fremmedord.

Share on Facebook