Jeg har i ettertid oppdaget at Dagsavisen Nye Meninger har fjernet alle innlegg som fantes på den tidligere utgaven av Nye Meninger. (Dette var akkurat den samme uhederlige gjerningen som Aftenposten gjorde da de slettet debattsidene etter 22. juli 2011. ) Derfor virker ikke lengre de to linkene jeg har i innlegget. Det var sikkert godt for dem å bli kvitt ubehagelige meninger.
Hvordan i all verden skal kjøpekraften kunne øke når folk får dårligere råd? Og det er det vel ingen tvil om at vi vil gjøre gjennom f.eks. TISA-diktaturet som våre politikere ønsker å innføre. Ikke rart de ikke tør å fortelle oss hva de virkelig holder på med! Dette må de gjøre i dypeste hemmelighet, slik at vi ikke kan samle oss til store protester.
Og dårligere råd får jo folk dersom dagens kapitalistiske system får råde som de planlegger. (Fremdeles synes mange å tro at kapitalismens tre kan vokse inn i himmelen!) Folk vil miste deler av eller hele sin inntekt (økt arbeidsledighet), de vil generelt gå ned i kjøpekraft, pensjonister vil til slutt kun handle det absolutt mest livsviktige fordi det er alt de har råd til. Skatte- og avgiftskronene vil avta sterkt, det offentlige vil ikke ha råd til å betale for alle disse private tjenestene som er ønsket innført, der private investorer forlanger godt utbytte for sine investeringer. Det blir et helsesystem for de rike. Vi vil se et samfunn i fullt sammenbrudd? Først så vi kommunismens sammenbrudd; vil vi nå se grådighetskapitalismens sammenbrudd?
Når alle pengene sluses oppover til et lite mindretall, sier det seg selv at det blir mindre penger å forbruke, selv om seddelpressa går varm. Grådigheten spiser opp seg selv.
Thor Krefting Nissen har et godt og harmdirrende innlegg om dette i Dagsavisen/Nye Meninger i dag. Jeg har bare rettet litt opp i noen feil for at det skal være lettere å lese. Hele hans originale innlegg kan leses her: Ondskapens århundre.
“Dette århundret kommer til å stå i ondskapens og landsforræderiets tegn. Høyre, Frp, Ap, Venstre og Krf, og en totalt servil presse som lar seg true til taushet av regjeringen og de nevnte partier når det gjelder å omtale TISA-diktaturet, er et helt klart bevis på det. Pressen opptrer som PRAVDA i den gamle Sovjetunionen, og har null tillit når det gjelder å stå opp for demokrati og folkestyre i Norge. Her kjemper norsk presse – utenom Klassekampen og Nationen – aktivt for at det brutale, kyniske og hensynløse markedsliberalistiske TISA-diktaturet skal innføres i Norge og trykke den vanlige borger ned i fattigdom og fornedrelse, mens storkapitalen skal velte seg i penger.
Det gode og menneskelige samfunnet må brytes ned, for det skaper ikke nok verdi for den multinasjonale storkapitalen. Det er det bare det onskapsfulle TISA-diktaturet som vil bidra til. For å få innført TISA-diktaturet i sin reneste form for kynisme og utbytting må derfor landsforræderi bli betraktet som legal virksomhet. Derfor bidrar pressen aktivt med sin taushet at Høyres, Frp’s, Ap’s, Venstres og Krf’s landsforræderske virksomhet ikke må offentliggjøres for det norske folk. Resultatet av den landsforræderske virksomheten og TISA-diktaturet må trees nedover hodene på det norske folk. Demokrati er et tilbakeskritt. Norske politikere og presse er gjennomkorrupte, da de vet at de med sin taushet om TISA-diktaturet og landsforrædersk virksomhet i ettertid årlig vil bli fyrstelig belønnet av den kyniske, umenneskelige og grådige multinasjonale storkapitalen.
Dette blir ondskapens århundre uten det minste fnugg av tvil.”
Kanskje er det ikke bare grådighetskapitalismen som har gått ut på dato, men også det politiske systemet vi plages under i dag?
TILLEGG:
Thor Krefting Nissen har lagt inn en ny artikkel til debatt i Dagsavisen/Nye meninger, og her er link til artikkelen, og et lite utdrag:
Hvem blir Norges første diktator?
Den vanlige borger skal ikke tenke, men bare adlyde partiet og sin diktator og akseptere at partiets løgner er sannhet. Å tenke kritisk er tankeforbrytelse, og er i strid med utviklingen av et godt og harmonisk samfunn der frihet til å tenke selvstendig og til å ytre seg vil være en belastning for folket i den vanlige hverdag, og undergrave folkets evige lykke.Derfor må en diktator med kjærlighet for sitt folk sørge for at det markedsliberalistiske diktatur med TISA være så brutalt og undertrykkende at folket ikke får anledning til å skjønne annet enn at TISA-diktaturet er den evige lykke.
Folket må nemlig ikke få vite at partiets politikk er ond, men leve i den illusoriske tro at den er kjærlig og god.Det er nemlig ikke meningen at folket skal tenke og gi uttrykk for politiske følelser og meninger. Folkets primitive patriotisme må bare appeleres til når det må innføres nye begrensninger for folket og avreguleringer for å sikre de multinasjonale selskapenes grådige profitthunger. Da krever diktaturet, Sannhetsministeriet og kjærlighetsministeriet at folket må innse at slike tiltak er til ikke bare til deres eget, men også hele nasjonens beste.