Med jevne mellomrom går vi inn i perioder der medier og myndigheter går inn i en periode av rent vaksinehysteri. Vi husker vel alle 2009 og svineinfluensahysteriet. WHO oppgraderte det sågar til en pandemi! Heldigvis var det mange som beholdt sin ro, noe ettertiden viste at de gjort helt rett i. Dessverre fikk mange, spesielt unge mennesker, ødelagt sine liv og framtidsutsikter takket være den vaksinen de ble skremt og presset til å ta, og som sannsynligvis ikke hadde noen som helst effekt.

Etter noen rolige år, hvor jeg håpet at enkelte satt i skammekroken over hva de hadde bidratt til under svineinfluensahysteriet, håpet jeg det ikke ville gjenta seg. Men lærte de noe av det? Å nei, nå er vi i gang igjen, denne gangen gjelder det å bygge opp et hysteri rundt meslinger.

Det finnes ingen klare bevis på når meslinger oppsto. Det kan imidlertid virke som om det er en sykdom som har krevd spesielt mange ofre i store byer, der fattige mennesker levde svært tett i egne områder i stor nød og uten noe som helst av det vi i dag tenker på med sanitære anlegg. I tillegg var kostholdet dårlig, og derfor ble immunforsvaret tilsvarende dårlig. Siden folk etter hvert omgikk hverandre over større og større strekninger, ikke minst takket være skipstrafikken ( og etter hvert andre reisemåter, som f.eks. etter at toget kom) ble smittetilfellene raskere overført til andre områder. Det har til tider vært dramatiske utslag av meslinger, som hos de opprinnelige innbyggerne i “den nye verden”, Amerika, der de ikke hadde noe innebygd forsvar mot sykdommen, og opptil halve befolkningen kunne stryke med. (I 1529 hadde allerede mange kubanere gått med i et vannkoppeutbrudd, og av de som overlevde det utbruddet, ble 2/3 drept gjennom et utbrudd av meslinger.) Blant de som inntok den nye verden var vel de fleste allerede immune gjennom å ha hatt sykdommen som barn.

Det var et voldsomt utbrudd i England de første 19-20 årene på 1900-tallet. På det høyeste var dødeligheten da oppe i 0,25 pr. 100.000 innbygger. Altså, 1 død pr. 400.000 innbygger. Etter det var sykdommen på sterk tilbakegang. Et naturlig spørsmål å stille seg, spesielt i forbindelse med at mennesker ukjente med sykdommen (“innfødte”) ble så hardt rammet, er: Vil en befolkning få en naturlig beskyttelse mot sykdommen når de først har vært gjennom en sykdomsbølge. Og spørsmålet som følger, er: Kan en viss grad av immunitet arves, slik at sykdommen blir mildere når barn av en tidligere smittet blir smittet?

Personlig har jeg vært gjennom de fleste barnesykdommene. Meslingene var ikke det verste. Min mor sa at kikhosten var det verste. Som tenåring fikk jeg kusma. Kusmaen i seg selv var grei nok den. Den endte imidlertid med hjernehinnebetennelse, og det var tøft nok, men ugress forgår ikke så lett.

Som nevnt over, gikk dødeligheten ved meslinger dramatisk nedover i årene etter 1920, og har holdt seg svært lavt etterpå, også før vaksineringen startet opp på 1960/1970-tallet. Dødeligheten før vaksinen kom, var tilnærmet 0, og har holdt seg der siden. Så var det egentlig vaksinen som tilnærmelsesvis avskaffet  meslinger, eller var det en naturlig utvikling etter flere års utbrudd?

Man kan lese litt om meslinger på Wikipedia, men man bør var oppmerksom på at vaksinetilhengerne har tatt total kontroll over både norske og engelske sider om emnet. Legemiddelindustrien har stor makt!

Etter 2. verdenskrig ble hygieneforholdene og tilgangen til mat sterkt forbedret for de fleste. Kan det ha vært en hovedgrunn til at tilfellene av meslinger avtok så kraftig? Også andre smittsomme sykdommer har avtatt sterkt. Det gjorde underverker når vi på nytt oppdaget hvor viktig C-vitamin var for å unngå skjørbuk.  (Det sies at vikingene pleide å ta med seg skudd fra gran som de tygget på under lengre reiser for å unngå denne sykdommen. Men så kom kirken med sin heksebrenning, der de tok livet av alle som kjente til naturens medisiner, og nedarvet kunnskap.)

Et siste spørsmål når det gjelder meslinger: Hva kommer det av at foreldre til vaksinerte barn er så redde for meslinger? Stoler de ikke fullt og helt på vaksinens kraft? Hvorfor blir vaksinerte barn smittet?

Så over til den tiden vi nå lever i. Enhver barnesykdom, som i de fleste tilfeller gir varig immunitet, passer ikke inn i den samfunnsformen vi lever i i dag. I dag må mødrene ut i arbeid, helst fulltidsstilling, minst. Det passer forbasket dårlig med et sykt barn når man må følge opp arbeidsgivers og samfunnets forventning til full innsats. Er det ubehaget ved å ha et sykt barn som gjør at så mange velger å stole på vaksinene? Vi har etter hvert utviklet en samfunnsform der det egentlig ikke er plass til en kjernefamilie lengre. Nesten ingen er der for å hjelpe hverandre lengre, som en storfamilie. Mor og far jobber fulltid, og besteforeldrene er enten selv fremdeles i full jobb, eller de lever pensjonistenes glade dager og har lite tid til å hjelpe sine barn og barnebarn. Etter hvert som mødre blir eldre og eldre før de får barn, kan også mange besteforeldre enten allerede være døde, eller for gamle til å ta ansvar for et barn når en vanskelig situasjon oppstår. Jeg ser for meg et scenarie som skremmer meg litt når det gjelder utviklingen for familien: Bestemor ventet med å få barn til hun var 42 år gammel. Hun fikk en datter, som også ventet med å få barn til hun var 42 år gammel. Det betyr at bestemor vil være 84 år gammel før hun får et barnebarn. I den alderen og framover er hun neppe til særlig nytte dersom hennes datter trenger hjelp under barnets sykdom. Er det virkelig en slik utvikling vi ønsker oss? På meg virker det som om vi, mer eller mindre frivillig, er på vei til å utrydde oss selv – uten hjelp av meslinger

I dag lever vi i en verden der penger er blitt vår “gud”, vi er mammoninfiserte. Vi er gjort fullstendig avhengige av å tjene penger for å overleve. Av forskjellige grunner finnes det mennesker som ikke passer inn i dette system, enten ved sykdom eller skavanker, eller ved at de er født med en sterk frihetsfølelse som ikke kan presses inn i denne A4-formen. Så langt har vi hatt et sosialt system som hjelper dem til å overleve, men hvor lenge vil det vare? Hvor snart vil disse menneskene bli sett på som verdiløse, og derfor bør “fjernes” gjennom manglende støtte? Vi ser allerede de første tegnene gjennom dagens politikk. Kanskje de som faller utenfor det perfekte bør samles i konsentrasjonsleire? Da slipper de vellykkede, og ikke minst våre politiske ledere, å plages ved synet av dem.

Til sist må bare legemiddelindustrien nevnes. Av en eller annen uforståelig grunn synes mange å tro at denne industrien er vår gode venn, og at de gjør alt de kan for å forbedre våre liv. Industriens viktigste mål er bunnlinjen, og med den svært sykelige formen for kapitalisme vi har i dag, må de selvsagt vokse, vokse, vokse og atter vokse! Den eneste interessen denne industrien har av oss er å tjene mest mulig på oss, og så tjene mer og mer. Det er viktig å holde oss akkurat så mye i live at vi kan bli livslange kunder. Siden mange av vaksinene kun har en viss effekt i 5-10 år, gir også de en tilbakevendende inntekt. Alle midler er tillatt. De har så stor makt at de også påvirker våre massemedier. Hvilken avis ville ønske å miste store inntekter fra annonser gjennom å komme med kritikk av legemiddelindustrien, som er en av deres viktigste annonsører? Dette er gamle fakta, men de når ikke ut til folk siden mediene ikke ønsker å skrive noe støtende om industrien.  I en Facebook-kommentar var det en som så perfekt skrev: “Jeg har vært vantro overfor mulighetene til slik grådighet altfor lenge.”

Med takk til nettsiden “Ny injeksjon” for deres artikkel:

Kan man stille spørsmål vedrørende vaksinering mot meslinger?
Der det bl.a. skrives:
Misvisende tall på dødelighet av meslinger:
De siste årene har det vært fremmet påstander om at meslinger har en dødelighet på alt fra 1-3/1000. Dette er svært misvisende tall. I noen sammenhenger er dette tall hentet fra utviklingsland i andre tilfeller er det hentet fra andel av befolkningen som av medisinske årsaker ikke er vaksinerte. Dette kan være barn som er immunsvekkede, rammet av kreft ol. Dette er barn som ikke er vaksinerte eller hvor vaksinering ikke virker grunnet manglende immunforsvar. En annen gruppe som også er belastet er flyktninger. […]

Naturlig immunitet versus vaksineimmunitet:
Vi vet at meslinger gikk som epidemier med jevne mellomrom. Størsteparten av befolkningen utviklet immunitet. Epidemiologiske studier fra USA mellom 1900-1931 forteller oss at meslingutbrudd var selvbegrensende ved ca 68% naturlig immunitet i befolkningen og gir som kjent livslang immunitet. (Heidrich A W 1933).
Vaksineimmunitet krever oftest 95% vaksinedekning og gir en mer kortvarig immunitet, ofte ikke lengre enn fra 5-10 år for en del sykdommer. […]

«Subsequently, new dates for eradication were pronounced as 1982, 2000 and 2010. Meanwhile, “In 1990, after examining 320 scientific works from around the world, 180 European medical doctors concluded that ‘the eradication of measles…would today appear to be an unrealistic goal.’” And in 1984, Professor D. Levy of Johns Hopkins University had already “concluded that if current practices [of suppressing natural immunity] continue, by the year 2050 a large part of the population will be at risk and ‘there could in theory be over 25,000 fatal cases of measles in the U.S.A.”

Tvilsomme meslingeepidemier:
Media har de siste årene hauset opp meslingetilfeller. Ofte har det i ettertid vist seg at de har tatt feil. I statistisk materiale som ser på laberatoriebekreftede tilfeller av meslinger opp mot innrapportere tilfeller har man sett enorme avvik. Av 474 meldte og 589 testede tilfeller i UK i 2004 ble kun 8 tilfeller laberatoriebekreftet.

I 2010 oppsummerte Johan O. Jensen hysteriet som oppsto i 2009 i en svært beskrivende artikkel i “Adressa”:
Svinet som ble en and
[…] Og hvordan skal en uavhengig pandemiberedskap noen gang kunne bygges opp i en verden der stort sett all medisinsk forskning skjer i regi av privat legemiddelindustri?

Share on Facebook