I dag kom jeg tilfeldigvis over en artikkel som handlet om Nikola Tesla, og jeg dumper innholdet her, slik at jeg slipper å miste det.

Siv.ing. Stein Jarving skrev en artikkel i Fakta nr 11-1987, og denne artikkelen ble lagt ut på Facebook i desember 2012. Jeg har aldri tidligere hørt om Stein Jarving (1945-2005), men kom over et minneskrift om han i Gateavisa. Han synes å ha vært et svært særegent menneske, og ønsket nok å gjøre folk mer oppmerksomme på et annet svært særegent menneske: Nikola Tesla. Her er hans artikkel:

Nikola Tesla, vitenskapsmannen som til og med ble beundret av Albert Einstein

Nikola Tesla verdens mest begavede vitenskapsmann?

Det kan ofte være vanskelig å forklare hva som får ettertiden til å hedre noen pionerer, mens andre blir fullstendig glemt. Helt fra grunnskolen av har vi blitt minnet om teknologiens genier, og det er neppe noen av oss som tviler på at Thomas Alva Edison la grunnlaget for dagens elektroteknikk og at Marconi oppfant radioen. Problemet er bare at begge deler er feil.

Navnet Nikola Tesla er i dag ukjent for de flest, enten du spør en student, professor eller mannen i gata. Sannheten er likevel at det var Tesla som skapte grunnlaget for så og si all den praktiske elektroteknikk vi kjenner til i dag.

Grunnen til at Nikola Tesla har gått så fullstendig i glemmeboken, er sannsynligvis at mange har oppfattet han som prototypen på den gale vitenskapsmann. Elegant, blakk, arogant, sta, genial, eksentrisk, temperamentsfull, kompromissløs. Dr Frankenstein blir nærmest en kjedelig grå mus i forhold til Tesla.

Mannen som tok ut det første patentet på en radiosender/mottager vant forøvrig en drakamp mot selveste Marconi om patentrettighetene til radioen, da USA`s høyesterett behandlet saken for over 60 år siden. Samme mann står også bak alle de oppfinnelsene og patentene på den grunnteknologien som i dag muliggjør allmen bruk av vekselstrøm til belysning og drift av elektrisk utstyr. Han oppfant induksjonsmotoren, som er den mest brukte elektriske motortypen, oljebadkondensatoren, som er en uunværlig del av ethvert kraftverk, og alt utstyret som trengs for å produsere og distribuere flerfaset vekselstrøm. Og han gjorde alt sammen alene !

Like før århundreskiftet gjorde Tesla sitt livs største kupp, i konkurranse med Edison og hans store firma: Han fikk kontrakt på strømforsyningen til byen New York. Patentene hadde han tatt ut allerede i 1888, men de ble senere kjøpt opp det beskjedne firmaet Westinghouse, hvor Tesla en kort stund var medeier og sjefsingeniør.

Tesla var også pioner innen lysrørteknologien. Under verdensutstillingen i Chicago i 1893 var hans trådløse belysning århundrets store sensasjon. I 1897 konstruerte han en radiostyrt båt som fungerte utmerket. Det er allerede nevnt at han la grunnlaget for moderne radio og tv med sine patenter, som han hadde over 700 av.Tesla er også den eneste som har frasagt seg nobelprisen i fysikk. Meningen var at han skulle dele den med Edison i 1912, men Tesla nektet å dele æresbevisningen med en selvlært fabrikkeier og salgsmann som på toppen av det hele hadde snytt ham for store pengensummer. Prisen gikk i stedet til svensken Nils Gustaf Dalèn.

Den eksentriske vitenskapsmannen var opprinnelig kroat. Han ble født i Smiljan  i tidligere Jugoslavia i 1856, som sønn av en pastor og en mor som var analfabet. Moren var likevel en meget intelligent kvinne , som hadde konstruert en rekke sinnrike innretninger rundt omkring på gården de bodde på. I ni års alderen fikk Nikola en alvorlig infeksjon som gjorde at han gikk med feber sammenhengende i omlag seks måneder. Denne sykdomsperioden skal være forklaringen på at han utviklet en rekke spesielle egenskaper: Han tålte ikke sollys, hadde fotografisk hukommelse, men han hadde ikke noe skarpt skille mellom fantasi og virkelighet. Det fortelles at han kunne bli så oppslukt av sine egne tankerekker at han ikke så lyktestolper før han gikk inn i dem.

Teslas nesten magiske forståelse av elektrisiteten og dens mulige anvendelser viste seg allerede da han som ung student ved polytekniske skolen i Graz i Østerrike fikk demonstrert Grammes maskin, en likestrømsmotor som var det absolutte høydepunkt i samtidens teknologi. Tesla sjokkerte den sindige proffesore Poeschl ved å kritisere maskinen og påpekte hvordan den kunne forbedres, Hvorpå den gode professor tok studenten for seg: ”Den gode herr Tesla vil sikkert gjøre store ting i sitt liv, men å forbedre Grammes dynamo vil nok neppe være en av dem. Det han foreslårvil innebære å omgjøre en lineær kraft til roterende kraft. Slikt snakk smaker av Perpetuum Mobile, og er selvsagt en umulighet.”

Tesla var imidlertid en meget sta perso. Fem år senere fant han løsningen på problemet med roterende magnetfelt, da han fikk et blaff av inspirasjon under en vandring i byparken i Budapest. Året etter så verdens første induksjonsmotor dagens lys i et verksted i Strasbourg, og Tesla hadde fullført det som proffesoren fem år tidligere hadde kalt en umulighet. Geniet fra Smiljan fikk sin tekniske utdannelse på de beste skoler i Graz, Budapest og Paris. Etter endt utdannelse var Tesla blitt en forfinet verdensmann, en dyktig matematiker og en fremragende fysiker som behersket flere språk. Som nyutdannet ingeniør med introduksjonsskriv fra den kjente franske fysikeren og Edison-vennen Charles Bachelor i lommen på sin elegante dress, forlot han Europa og reiste til dengangen frihetens og mulighetenes land, USA.

Med noen få slanter i lommen og en usvikelig tro på sitt eget geni steg han i land i New York, hvor han prompte ble ansatt som konstruktør hos Edison.

Samarbeidet dem imellom tok imidlertid fort slutt: Tesla ble lovet bonus og patentrettigheter for sine nyvinninger i Edisons tjeneste. Da han senere krevde sin rett, lo Edison ham rett opp i ansiktet. Slik fikk imigranten Tesla sitt første møte med et land hvor spillereglene både var ukjente og forvirrende. Han ble rasende, tok sin hatt og forsvant.

De kommende årene gjorde Tesla sensasjonelle oppfinnelser i samlebåndstempo. Trefasemotorer, synkrone og asynkrone motorer, distribusjonssystemer for tre-fase vekselstrøm, asynkrone generatorer, spenningseregulatorer, høyfrekvens-transformatorer, oscillatorer, fjernstyring ved hjelp av trådløs radio, trådløs overføring av elektrisk energi osv.

Det var Tesla som gjorde det praktisk mulig å bruke vekselstrøm, og som konstruerte transformatorene som gjorde det mulig å transportere strømmen. Teslas navn lyser likevel ikke mot oss fra dagens leksika og skolebøker. Han glitrer ikke i det gode selskap sammen med Michael Faraday, Marie og Pierre Curie, Thomas Alva Edison, Marchese Guglielmo Marconi, Alessandro Volta, Georg Simon Ohm og alle de andre. Hans navn er tvertimot utelatt fra de fleste bøker, eller han er avspist med en linje eller to under rubrikken magnetisk fluks, som faktisk måles med enheten tesla.

Hvorfor ?

Enda merkligere blir dette når vi vet hvor hedret og berømt han var i sin samtid. Elektroingeniør-foreninger i New York, London og Paris mottok ham og hans foredrag med applaus og æresbevisninger. Han var et velkjent fjes på amerikanske avisers førsteside, han var omgangsvenn med størrelser som George Westinghouse og Mark Twain, og i 1916 ble han tildelt den høyeste utmerkelse en amerikansk elektroingeniør kan få: Edison-medlajen. Den verdensberømte danske fysikeren Niels Bohr var full av beundring for Teslas bedrifter. En av sine største annerkjennelser fikk Tesla forøvrig på sin 75 års dag i 1931, da han fikk et telegram. ” Jeg gratulerer deg med den enorme suksess for ditt livsverk. Albert Einstein. ”

I sitt fødeland tidligere Jugoslavia ble Tesla en nasjonalhelt av dimensjoner. Fullverdig medlem av vitenskapsakademiet og æresdoktor ved universitetet i Zagreb. I Beograd finnes det til og med et eget Tesla museum.

I 1901 ble Tesla budsendt av milliardæren og jernbanekongen John Pierpont Morgan (JP Morgan) for å redegjøre for detaljene i en av sine viktigste oppfinnelser: Distribusjonsnett for trådløs energi. Dette var innledningen til Project Wardenclyffe, finansiert av Morgan. Hensikten med prosjektet var å bygge en kraftstasjon og en kjempeantenne på Long Island i New York, for å begynne prøvesendinger av radio, tv, og elektrisk energi. Dette skjedde 15 år før noen andre overhodet hadde tenkt på kringkasting av radio, langt mindre fjernsynssendinger. J.P. Morgan, på den tiden verdens rikeste mann, ga Tesla 150 000 dollar til prosjektet. Det mest sensasjonelle ved prosjektet var likevel tanken om å overføre elektrisk energi trådløst. Ifølge Teslas egne forsøk i laboratoriet i Colorado Springs skulle det være mulig å distribuere elektrisk energi på samme vis som vi idag distribuerer informasjon. Enhver skulle så kunne tappe denne energien ved hjelp av en enkel mottager, gjerne på motsatt side av kloden. Grunnlaget for Colorado-eksperimentet og Wardenclyffe-prosjektet var et system basert på elektromagnetisk resonans, hvor ekstremt lavfrekvent høyspenning ble pumpet ned i jordskorpen.Tesla mente Jorden var en enorm elektrisk kondensator, og at resonans på den rette frekvensen ville pumpe tilbake hans lille signal enormt forsterket-ikke bare til senderen men til enhver finjustert spole som ble jordet på samme vis uansett hvor i verden man befant seg.

J.P. Morgans innvending var imidlertid av økonomisk art: Da han forsto at det ville bli umulig å monopolisere slik energi, trakk han støtten tilbake før Tesla var halvferdig med prosjektet.

For sikkerhets skyld sørget han for at Tesla heller ikke kunne få støtte andre steder. Morgans formue var nemlig grunnlagt på en energiform som ville bli så godt som verdiløs om Teslas sender kom i drift: Olje.

Det er ingen som kan forklare hvordan Teslas trådløse distribusjonssystem fungerte eller om det i det  hele tatt ville fungert (en annen mulighet kan være at oljeindustrien kan ha kjøpt opp hemmligheten bak dette systemet, slik at olje ikke skal bli verdiløst).

Alt vi vet er at det meste Tesla tok patent på fungerte perfekt på alle måter. Viktige deler av konstruksjonen til Wardenclyffe-prosjektet ble imidlertid hverken nedtegnet eller patentert – han tok hemmeligheten med seg i graven.

Teslas første elektrolaboratorium lå midt i New York, og minnet mest av alt om Dantes inferno. Enorme transformatorer, kondensatorer og generatorer produserte spenninger på millioner av volt, frekvenser opp til hundre tusener hertz og strømstyrker så store at de ikke lot seg måle. Vanlige lyn og kulelyn gnistret i et sett mellom veggene, og i et beryktet eksperiment lagde han lokalt jordskjelv i New York og knuste glassvinduer i kilometers omkrets, ved hjelp av lavfrekvens. Tesla jobbet i ensomhet, stolte knapt nok på noen, og tok bare ut patent på produksjonsklare oppfinnelser. Siden han var så enerådende på sitt felt, skapte han seg sitt eget fagspråk, som gjør de fleste beskrivelsene svært vanskelig tilgjengelige.

De fleste av Teslas patenter fremkom tilsynlatende som ”åpenbaringer”. Han later til å ha hatt en intuitiv måte å erverve ny kunnskap på, og mye tyder på at han har snublet over det Einstein kalte The Unified Field Theory: En fellesnevner som kan knytte sammen atomære krefter, elektromagnetiske krefter og tyngdekraften i èn eneste energiform eller kraft.

Plutselig kunne Tesla gi seg til å tegne i sand eller på servietter, mens han mumlet for seg selv. Inne i hodet sitt konstruerte, bygget og testet han fullt ferdige maskiner ned til minste detalj. Deretter var det bare å gi komplette spesifikasjoner muntlig til den eller de som skulle bygge maskinen.

Tesla var nok velutdannet, kultivert idèrik og et teknisk geni, men økonomisk sans hadde han ikke. Venneløs og pengelens i et ukjent land måtte han begynne som grøftegraver for å livberge seg. Med unntak av Edisons fabrikk eksisterte det så og si ikke arbeid for elektroingeniører tidlig på 1880 tallet. Snart fikk han imidlertid hjelp av en arbeidsformann der han jobbet, og Tesla Electric Company ble stiftet. Nå varte det ikke lenge før han var godt igang med å produsere sensasjonelle oppfinnelser på løpende bånd. I April i 1895 startet verdens første kraftverk for trefase vekselstrøm opp Tesla generatorene sine, med vann fra den mektige Niagara fossen. Strømmen ble levert til et smelteverk som nå heter Pittsburgh Aluminium Co. Året etter ble hans sevkonstruerte høyspentlinje og transformatorer tatt i bruk til overføring av elektrisk kraft i Buffalo, 35 kilometer unna.

Dermed var grunnen beredt for en triumferende hevn over Edison: Storbyen New York skulle forsynes med elektrisitet til belysning og industri, og Edison regnet det som en selvfølge at hans likestrømssystem ville bli valgt. Det viste seg imidlertid at Teslas nye oppfinnelse, trefaset vekselstrøm, var både bedre og billigere. Tesla fikk kontrakten, mot Edisons rasende protester.

På denne tiden gjorde Edison en oppfinnelse han ikke satset på å bli husket for. Han begynte rett og slett og avlive byens katter med elektrisk strøm. For å vise New Yorks befolkning hvor farlig vekselstrømmen var. Skremselspropagandaen hadde en viss suksess, og Edison konstruerte verdens første elektriske stol og fikk rettsvesenet interessert. Han må ha frydet seg over de store avisoppslagene da øksemorderen William Kemler ble den første som ble henrettet med ”Tesla elektrisitet.” Det anlegget Tesla leverte til New York For ca 120 år siden, er for øvrig i prinsippet det samme som benyttes den dag i dag. Hans første og største kunde var Westinghouse, som kjøpte opp alle patenter for produksjon og distrubusjon av vekselstrøm. Prisen var gigantisk på den tiden: En million dollar, en betydelig aksjepost og enorme royalties på forbruket av elektrisk energi. En kort stund var Tesla dessuten ansatt som sjefsingeniør i selskapet, men sluttet snart fordi han ikke kunne samarbeide. Aksjene solgte Tesla etterhvert for å få penger til forskning, og sine royalties ga han han fra seg senere, da Westinghouse kom i økonomiske vanskeligheter. Firmaet retunerte aldri denne genrøsitet: Tesla døde som en fattig mann, på tross av at royalties alene ville ha innbragt over 12 millioner dollar.

Teslas liv utviklet seg etterhvert til en nesten sammenhengende rekke med branner, konflikter, økonomiske fadeser og vandringer fra triumf  og sensasjon til bitre nederlag. Laboratorier som brant opp uten å være forsikret, penger som forsvant, utmerkelser, hån og stormende suksesser gikk side om side. Kvinner interesserte ham ikke, og venner hadde han få av. Robert Underwood Johnson, som var redaktør i The Century Illustrated Magazine, var den eneste livslange og nære vennen Tesla hadde, og huset hans på Lexington Avenue i New York var det nærmeste Tesla noensine kom det å ha et hjem. For det meste bodde han på Waldorf Astoria, hvor han hadde fast bord i spisesalen og levde opp til sitt bilde av en verdensmann: Korrekt, velkledd og høflig, men fjern, arrogant, forfinet og kravstor.

Penger til et slikt liv var det sjelden han hadde. Han lånte tusenvis av dollar av venner og kjente, solgte patenter og utførte oppdrag for hundretusener, men alle pengene gikk til nye og stadig mer ambisiøse eksperimenter. I juni 1900 beskrev Tesla i en artikkel i Century en fremtid med radio og fjernsyn som allemanns eie, løgndetektorer, radar og ekkolodd, ultralydbehandling innen medisinen, høyenergibestråling mot enkelte sykdommer, interplanetarisk kommunikasjon, radiotelefoni, på verdensbasis og en hel rekke andre praktiske anvendelser for sine mange oppfinnelser innen elektronikken og elektroteknikken. Selv rakettforsvar og romfart var innen rekkevidde, med tilgang på ubegrenset energi fra jordens magnetfelt og fjernstyring via radio. I 1900 virket dette som science fiction, men i dag er alt sammen en del av vår hverdag.

Han er ikke den eneste oppfinneren som er glemt. Nathan Stubblefield bygde den første kringkastingsstasjonen og mottager for lyd allerede i 1892, med utgangspunkt i Teslas patenter. Philo T. Farnsworth bygde verdens første brukbare TV-system. Edwin Howard Armstrong oppfant FM-senderen. Alle er forlengst glemt – Armstrong begikk til og med selvmord i fortvilelse over at RCA stakk av med patentene hans. To år senere ble RCA dømt til å betale to millioner dollar i erstatning til hans enke. Alle kjenner imidlertid til Marconi og Edison, som hadde noe de andre oppfinnerne manglet: Sans for PR og økonomi, samt evnen til å utnytte andres genialitet. At Tesla har blitt så effektivt glemt kan til og med ha militære årsaker. Liket hans var knapt nok kaldt før agenter fra FBI, OSS (CIA) og US Air Force invaderte hotellrommet hans og beslagla alle hans papirer. Disse har siden vært ”sporløst forsvunnet.”

I de senere år har imidlertid en dagbok, alle hans patenter og flere biografer blitt publisert, og et eget museum er opprettet i hans hjemland. Noen spekulerer på om den russiske støysenderen i Riga kan være et forsøk på å videreutvikle Teslas Ideer. Amerikanske kilder har spredd rykter om flere hemmelige prosjekter i Pentagon-regi for å utnytte de energier som Tesla ville manipulere. Man kan fristes til å spørre om historie forfalskningen har vært resultatet av en nøye planlagt kampanje for å villede andre bort fra det som fortsatt måtte skjule seg av nyheter om Teslas patenter og papirer.

Uansett er Teslas navn og betydning i ferd med å bli gjenoppdaget både i USA, Canada og Vest Europa. Våre dagers betegnelse på Tesla energi er Taychon-energi. Taychoner er toretiske partikler som ikke er påvist i virkeligheten, men som tenkes å gjennomstrømme all materie. De kan bare ha hastigheter større enn lysets, og taper energi når de akselerer. Gerald Feinbergs tachyon-teori fra 1966 konkluderer med at taychonene inneholder tilstrekkelig med energi til å løse alle energi problemer, og det er ingenting i Einsteins relativitetsteori som sier at slike partikler ikke eksisterer.

Hvis Tesla virkelig hadde rett, hvis jordkloden virkelig er et uutømmelig reservoar av potensiell energi som kan tappes, og som lades opp ved Jordens rotasjon i solsystemets gravitasjonsfelt, hvis taychoner er det som skal til for å sammenfatte de øvrige fire energiformer i den Unified Field Theory som Albert Einstein lette etter til sin død, blir konskvensene enorme. Menneskeheten får ubegrenset tilgang på energi uten å gjøre bruk av vann, vind og atom kraft, olje eller gass. Den sivilasjonen vi kjenner i dag ville rakne fullstendig, den økonomiske struktur i Vesten ville gå i oppløsning, og en ny sivilasjon ville reise seg på ruinene-hvis den fikk lov til å overleve fødselsveene. Mektige krefter ville nemlig ta ethvert middel i bruk for å forhindre at olje, gass og atom energi skulle bli verdiløse over natten.

Bare frykten for at noe slikt skulle skje, kan være grunn god nok til å viske Nikola Teslas navn og visjoner ut av historiebøkene. På den annen side er det ikke noe som pirrer fantasien  og oppfinnsomheten så godt som et ekte mysterium, og få ting inspirer som et genis etterlatte, halvferdige prosjekter. Kansje er Tesla-energi et husholdnings begrep om 100 år-i hele solsystemet vårt.

Av sivilingeniør Stein Jarving

Fakta nr 11-1987

Share on Facebook